Prosjektet Drømmer fra Kabul inneholder også et verksted for barn… og voksne sammen med barn. Utgangspunktet er drømmene til Sonya 10 år som bor i Kabul. Sonya har over en periode på 2 år sendt drømmer til meg i form av tegninger. Målet i verkstedet er å gi barna en dyp innsikt i hvordan det er å bo i et krigsherjet land og hvordan det oppleves å bli tvangsutsendt fra et trygt oppvekstmiljø i Norge til et av de farligste oppvekstmiljøer som finnes i verden. Sonyas drømmer har vært utgangspunkt både for verkstedet og installasjonen Drømmer fra Kabul. Som intro til verkstedet får ungene se Sonyas drømmetegninger. Ungene får også se installasjonen Drømmer fra Kabul. Her er bønneteppe med Sonyas teging/ broderi av hennes drøm om et selvmordsbombeangrep en sentral del av verket. Ungene deltar etter en samtale om situasjonen i Kabul i et rituale hvor de går inn på bønneteppet og sender en bønn, et ønske, en mening til noen voksne som bestemmer og som kan være ansvarlige i denne situasjonen hvor Norge sender barn tilbake til krig. På forhånd diskuterer vi også hvem som er de voksne som kan bestemme i denne situasjonen. Vi diskuterer også hva som er grunnene til at de Afghanske barna sendes ut av Norge. Og vi lytter inn mot at det finnes forskjellige meninger og konklusjoner på hva som er etisk og juridisk rett når Norge skal velge hvordan vi skal forholde oss. Ungene tar med seg sine meninger, bønner og ønsker inn i tegne og maleverksted. Vi lager der design for et bønnteppe og skriver et utsagn det hver og en får fortelle sin bønn fra bønneteppet i installasjonen.
Sonyas drømmer som viser mareritt ( som også er virkelighet) om å bli tilbakesendt fra Norge til Kabul, Da pappa forsvant og ble drept og et sjølmordsbombeangrep. Men også drømmer om fred i moskeen, i naturen og i den noe loslitte dyrehagen i Kabul. For hverken i Moskeen eller i dyrehagen smeller bombene. Der kan familiene finne en tiltrenkt fred.
Fra verkstedet i Sandnessjøen november 2018.
Kunstbruket 