Om kunstproduksjon på Hysvær i Vegas verdensarv.
Hysværøyan er en øygruppe på ca 300 øyer, holmer og skjær og ligger midt i kjerneområdet av Vegas Verdensarv. Hysvær har vært bebodd av mennesker fra ca 1600 tallet og fram til midten av 1980-tallet. I dag er det ingen fastboende i øy været. Etter at Vega-øyene fikk verdensarvstatus har aktiviteten tatt seg opp i Hysvær. Dette skyldes i all hovedsak at det nå er til sammen 8 personer, med sine familier, som driver med ærfugl røkt i øy-gruppen på våren. Fuglerøkterne trekker også besøkende.
Vibeke Steinsholm som er en av røkterne, har de siste to årene hatt besøk av medkunstnere på sitt ærfuglvarp i Hysvær. Kunstnerne har kommet i ærfugl sesongen. De har fått være med i arbeidet med å bygge hus og reir for fuglene. De har fått se på det eventyret det er når ærfuglene går på land. Kunstnerne har og arbeidet med sine egne arbeider under oppholdet. Et opphold som kunstner på Hysvær gir en unik mulighet til å komme tett på kystnaturen og alt det livet som våkner i øyene hver vår. Det gir også en mulighet til å få kontakt med den menneske kulturen som en gang var her med tradisjoner innen gjenbruk, fiske, båtkultur, øyenes historie, småbruk, dyrking og all høsting fra havet. Opphold for kunstnere på Hysvær formidles i et samarbeid mellom Kunstslipp Vega v Vibeke Emilie Steinsholm og Randsone Vega v Åse Liv Hauan.
Våren 2019 får Vibekes ærfuglvarp besøk av Kari Steihaug tekstil og billedkunstner
Kunstner på besøk i 2018: Eva Bakkeslett
Eva besøkte Hysværet og Vibekes ærfuglvarp i perioden 16.– 23. mai 2018. Eva hadde en klar plan og jobbet iherdig med å utforske tangen og tarens potensiale for å lage papir og for å gi farge og avtrykk til tekstil. For å «preparere» tekstilene ble det brukt hegre egg, aske av tang og urin. Eva utforsket også Hysværets lydunivers og gjorde opptak i øyene. Resultatet av oppholdet ble utstillingen Mo-ahoo som ble vist på Vega på «Slippen på Nes» under Vegadagan 2018. Her viste hun direkttrykk av tareblad på Japansk papir, tekstile bannere med pressa tareblad og farge avtrykk, prosessbilder samt lydmontasjen Mo ahoo.
Kunstnere på besøk i 2017: fotograf og billedkunstner Maria Gradin og
forfatter Rawdna Carita Eira
Maria og Rawdna var begge svært interessert i arbeidet rundt ærfuglen og deltok i det å lage reir og hus for fuglene. Maria tok bilder og var spesielt interessert i forholdet mellom menneske og fuglene. Hun gjorde også oppdagelser av alle de andre fuglene som finnes i Vegaøyene på våren. Mest bemerkelsesverdig er de 10 000 talls kvitkinngåsene som er på trekk nordover og som mellomlander i Vegas øy-verden.
Rawdna som tidligere har drevet aktivt som reineier/gjeter i Visten -fjellene på Helgeland, var opptatt av likheten mellom det å forholde seg til rein og ærfugler.. Begge må temmes, men de blir aldri helt domestisert… derfor må røkteren vise seg fortjent til å ha sin flokk. Dette krever et finstilt arbeide der man virkelig må lytte til og klare å sanse hva dyret/ fuglen trenger for å ville komme til nettopp deg.
Som et resultat av oppholdet på Hysvær lagde vi sammen første del av utstillingen/ prosjektet «Før alt forsvinner» prosjektet presenteres annet sted på nettsiden. Utstillingen inneholdt tekster og lydinstallasjon av Rawdna Carita Eira, Lysbokser og gulv installasjon av Vibeke Emilie Steinsholm og Fotografiske trykk av Maria Gradin.
Intro til tekst som utdyper kusntproduksjonen på Hysværet. følg linken videre og les hele teksten.
Om ærfugler, folk og kunst en vår i Vega.
av Vibeke Emilie Steinsholm billedkunstner og fuglevokter bosatt i Brønnøysund.
Stein tre og tang er de viktigste materialene for å bygge hus og reir til ærfugler (ea). Det vi får i gevinst, vi som driver som fuglerøktere i de fraflytta øysamfunnene rundt Vega, er den mykeste dun, litt egg og masse kontakt med fuglen. Ea er en vill fugl som
på grunn av sine medfødte og tillærte egenskaper klarer å samarbeide med andre arter. Samarbeidet mellom fugl og menneske har foregått i øyrikene langs hele Nordlandskysten i ca. 1000 år. Ea får vern mot vind og vær, tak over hodet og tørt reir. Men først og fremst gir kontakten med mennesket vern mot predatorer som mink, oter og kråke. For å holde fuglen på land og for i det hele tatt å få den til å komme på min holme må jeg skape tillit. Jeg må finne ut hvordan fuglen tenker, hvordan den lever sammen med andre av sin art, hvilke behov den har og hvordan jeg kan forholde meg for å oppnå kontakt. Langsomt kan jeg komme så tett på den ville fuglen at jeg tilslutt, forsiktig, kan legge ei hånd på den dunvarme kroppen.
Artikkel i Skulpturlandskap 1992-2017 Om ærfugler, folk og kunst en vår i Vega 2017
Kunstbruket 